Forbrukslån1

To av tre med boliglån har en smertegrense på maksimalt 2000 kroner i måneden.

Vanlige låntakere tåler nye renteøkninger dårligere enn tidligere. Nesten halvparten av alle med boliglån hevder at selv mindre eller ingen økninger i renteutgiftene får klare konsekvenser for privatøkonomien, viser en fersk undersøkelse fra Sparebank 1 Gruppen.

Undersøkelsen er gjennomført for banken av Visendi blant 2068 spurte mellom 2. og 8. april i år.

Spar tusener på å flytte boliglånet
Presset økonomi

En av seks med boliglån sier de ikke tåler økte renteutgifter i det hele tatt, før de må kutte i andre viktige utgifter. Nesten to av tre har en smertegrense på 2000 kroner i måneden eller mindre før de må kutte i andre viktige utgifter.

- Mange renteøkninger på kort tid svir i lommeboken til folk flest. De fleste med lån vil kunne kutte ned på forbruket sitt, men særlig unge nyetablerte og lavtlønte låntakere opplever en presset økonomisk situasjon akkurat nå, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen.

Ved en renteøkning på 1 prosentpoeng vil et lån på 1,2 millioner kroner gi økte renteutgifter på 1.000 kroner per måned før skatt.

Husholdningenes etterspørsel etter lån er på klar vei nedover.

Norske banker rapporterer særlig om at etterspørselen etter førstehjemslån har falt. Denne delen av indeksen var på minus 48 i første kvartal. Dette nivået kan innebære at alle bankene melder at etterspørselen har falt noe, eller at halvparten melder om et kraftig fall, og halvparten om uendret etterspørsel.

Rammelån er imidlertid et produkt som stadig vokser, og som bankene venter vil vokse videre.
Bankene melder samtidig om at kredittpraksisen overfor husholdninger neppe blir strammere.

Husholdningene har også dempet lysten på andre lån. Bankene rapporterer om et kraftig fall i etterspørselen både etter usikrede lån som forbrukslån, og etter pantesikrede lån som lån til bil.